Sakte, sakte fremover….

Jeg trener fortsatt, men synes det er tungt. Men jeg må innrømme en ting. Pulsspinning ruler! Det er faktisk gøy. Litt fordi alle de andre i salen er så utrolig mye sprekere enn meg uten å vite det. 

Timen starter og vi tråkker i vei. Det er så deilig når det ser ut som om jeg sykler like fort som alle andre. Det vises ikke at jeg sykler med mindre motstand enn sidemannen. Jeg skal bare konkurrere med meg selv.  Tida flyr av gårde, og jeg går hjem etterpå blid og fornøyd.

Verre er det med løpinga. Jeg er superfornøyd med meg selv når jeg nå greier å løpe i 40 minutter.  Men da er jeg veldig sliten etterpå.  Hvordan jeg skal greie å løpe i to timer funderer jeg fælt på…  Det virker helt uoverkommelig, men jeg trøster meg med at det ennå er måneder igjen til september.

🙂 Marthe

Annonser