Man blir fort vanedyr når man begynner å trene. Denne uka har det bare blitt kluss med treningsplanene mine. Men det fine er at planer kan endres. Med syke unger hjemme har jeg ikke kommet meg til treningssenteret jeg går på. Det føltes nesten som et nederlag å miste ukas pulsspinntime.  

Tredemølle i kjelleren er kjekt å ha når man ikke kommer seg ut. Nå slipper den å stå i kjelleren og bare støve ned. Nå får den faktisk kjørt seg. Eller forresten, det er jeg som får kjørt meg. På den.

En av ungene kaller tredemølla for trenemølla. Det er et navn  jeg synes  klinger bra på den enorme kollossen. Og akkurat denne uka er jeg svært fornøyd med at vi har vår egen «trenemølle». Jeg holder koken- og trener fortsatt!

Marthe 🙂