Jeg løper og løper og løper…

Våren har kommet til Trøndelag. I påska viste værgudene seg fra sin beste side noen dager. Det ble varmt. Et par dager hadde vi høyeste temperatur i landet 🙂 Jeg har løpt ute. Men det går sakte fremover må jeg si 🙁

Til helga skal jeg feire min gode, flotte, snille bloggvenninne, Lene! Hun har invitert til jentefest. Jeg har så lyst til å løpe sammen med henne. Men fordi jeg er i så utrolig dårlig form tør jeg ikke. Hun kommer til å løpe fra meg, og det er helt i orden. Men det er så flaut når jeg løper så mye kortere enn henne. Før Lene løpegazelle er ferdig med oppvarminga, er jeg ferdig med turen.

Jeg må bare løpe og løpe og løpe og løpe. Så skal jeg spørre om vi kan ta en løpetur sammen, hvis jeg tør da 🙂

Marthe 🙂

Nå er jeg i gang igjen!

I dag har jeg endelig fått trent igjen. Hurra!!! Det er flere uker siden jeg ble slått ut av influensa. Og jeg har nesten ikke orket å gå ut av huset. Trening har vært helt utelukket. Men i dag har jeg løpt ute. Det er over 15 år siden sist.

Det merkes på kroppen at jeg har vært syk. For det gikk sakte. Jeg synes fortsatt det er kjedelig å løpe. Men i forhold til å løpe på tredemølle, er det gøy.  Jeg gleder meg til å komme i gang igjen. Ukene flyr, og plutselig er september der 🙂

Ha ei riktig god påske alle sammen, med eller uten joggesko.

Marthe 🙂

Grønn av misunelse….

 Lene løper.  Jeg tror hun elsker å løpe. Og hun synes det er lett.  Jeg er grønn av misunelse. For jeg sliter. Både med motivasjonen og lysten. Jeg har gått på en smell. Ikke bokstavlig talt. De siste 14 dagene har influensa, feber, øyekatarr og  «you name it» herjet kroppen. 

Våren har også kommet til Trøndelag. Den har jeg kost meg med gjennom de skitne stuevinduene våre.  Jeg drømmer om å komme meg ut av huset for å trene, men det ser ut som om det tar tid. Før jeg ble syk møtte jeg Mariann. Hun er treningsinstruktør på 3T, treningssenteret jeg går på. Hun har troen på meg! Greier du å løpe 10 km , Marthe, fullfører du Oslo Maraton! Jeg liker Mariann. Og som jeg har nevnt tidligere, når Mariann sier noe, da blir det sånn!

Så nå venter jeg bare på å bli frisk. Så er jeg i gang igjen 🙂  Og Lene da skal du ikke føle deg for trygg 🙂 ….

Marthe 🙂

Gleden med å løpe/»Runners high»

Jeg er ikke noen atlet, heller ikke noen stor idrettsutøver. Jeg er tvertimot ganske lat og bedagelig. Jeg har aldri gjort det bra i lagidrett eller stått frem som noe talent på utallige idrettsarrangementer på skolen. Konkurranseinstinktet er ganske fraværende når det gjelder idrett.  Men jeg har funnet en idrett som gir meg stor glede; LØPING.

Jeg kjenner en glede med løping fra første skritt. Det er noe som kalles «Runners high». En følelse av lykke eller løpe-rus som kan utløses en halv time inn i løpeturen. Denne følelsen har jeg ofte kjent. En følelse av at kroppen yter maksimalt- og kroppen finner den perfekte rytmen mellom pust og løping. Hvis denne følelsen oppleves mens du i tillegg løper i et flott landskap, kjenner lukt av naturen, kjenner at håret bølger i vinden så er det en fantastisk følelse.

Jeg har aldri kjent denne følelsen ved andre idrettsaktiviteter, men kun ved løping. Det er kanskje derfor jeg liker å løpe veldig godt. Det passer meg vedlig godt å ikke konkurrere med noen andre enn meg selv og min egen klokke.

“I always loved running / it was something you could do by yourself, and under your own power. You could go in any direction, fast or slow as you wanted, fighting the wind if you felt like it, seeking out new sights just on the strength of your feet and the courage of your lungs.”Jesse Owens

Ha en flott uke 🙂 Lene med joggesko