Å løpe i marka i junikvelden med sola i ryggen, kjenne lukta av blomstereng og blåbærlyng, løpe opp tunge bakker og kjenne pulsen stige, løpe bortover skogsveier og føle lyst til å rope av glede over livet og over sommeren!
Å springe i marka og føle seg sprek sammen med ei som springer i samme tempo og rytme som deg. og som pusher deg når pulsklokka nærmer seg hvilepuls.
junikveld
I går sprang jeg samme turen som på søndag. Heldigvis virket GPS på mobilen og turen viser seg å være 10,5 km langt. Jeg sprang på en time og åtte minutter! Prøvde det jeg kunne for å få opp tempoet og resultatet var hele 60 sekunder raskere enn sist… Her må det jobbes for å få opp tempoet.
Langdryg bakke fra Granåsen og opp mot Smistad.
Kor va dæm hen?? Kor va dæm hen??
Åpent landskap
Jeg er superfornøyd med meg selv. Jeg har løpt over 10 km. I dag klarte jeg for første gang i historien å løpe 13 km. Det var tungt og jeg var flere ganger underveis usikker på om jeg kom til å fullføre. Men det gikk! Akkurat nå er jeg bare glad. Dette må feires 🙂
Bymarka er super å løpe i. Det er tungt å komme seg avgårde. Men når jeg først har fullført ei treningsøkt kjenner jeg hvor godt det er. De som sier det er lett å løpe lyver. Det er et slit uten like. Men nå ser jeg at det å trene gir resultater. Det er bare moro. Endelig begynner jeg å se litt lysere på det at jeg skal løpe halvmaraton i Oslo 25. september 2011.
Ha en fin dag!
Marthe 🙂
Jeg startet på turen i dag, ganske umotivert. Tung i rumpa og litt vondt både her og der. Men etter et par kilometer bestemte jeg meg på å prøve meg på ruta som blir kalt for Husebymila. For dere som er kjent i området så går løypa fra huseby, granåsen, opp mot smistad, til heimdal og til huseby. Ruta går på alsfaltert bilvei, i utrolig vakkert terreng. Er usikker på hvor langt det er da, gps ikke ville virke på mobilen min. Jeg tror det er ti km, derav navnet Husebymila. Behagelig rute, uten de store opp- og nedoverbakkene. Litt ekkelt med biltrafikk og manglede gang og sykkelsti i enkelte områder.
Sykklsti mot Granåsen.
Ikke spesielt trasig å løpe i slike omgivelser. 🙂
Fantastisk utsikt! Trøndelag i sin vakreste sommerkjole.
Jeg løpt ruta på en time og ti minutt! Og var mildt sagt veldig stolt av meg selv, som fullførte mye mere enn jeg hadde tenkt da jeg startet. Holder jeg denne formen så skal ikke halvmaraton bli noe problem i september. Ps beklager bildekvaliteten, bildene er tatt med mobil (litt upraktisk å løpe med kamera med seg.)
Ha en flott sommeruke! Hilsen Lene
