Det er juli. Ute skinner sola. Jeg burde vært fra meg av begeistring. Men jeg er tynget. Jeg sliter med å få løpt lange turer. Jeg sliter med det å komme meg ut å løpe i det hele tatt. Dagene fly avgårde. Snart er det september.  25.september står jeg på startstreken og skal løpe halvmaraton for første gang i livet. Jeg blir nesten litt redd når jeg tenker på det.

I dag mannet jeg meg opp og løp 6,4 km.  Hvis jeg skal fly avgårde som en gazelle i Oslo 25. september må jeg ut å løpe. I dag startet alvoret. Veien videre er jeg spent på. Jeg tar sats og gir «gass» 🙂

Marthe 🙂