Jeg er skitnervøs og kjempestressa. Lene bare gleder seg! Om tre dager står vi på startstreken og skal løpe halvmaraton i Oslo. Det er helt uvirkelig. Alt det vi har jobba og slitt for siden nyttår skal endelig avsluttes. Det helt for meg uvirkelige prosjektet er snart over. Enn at jeg sa ja til dette. Det forstår jeg ennå ikke.

Men om tre dager står jeg på startstreken med startnummer 44957 på brystet. Da skal jeg beine avgårde sammen med mange tusen andre. Lene starter litt før meg. Jeg må bare løpe som en gal og prøve å nå henne igjen. Da har jeg «hare», fartsholder og ikke minst en kjempemotivator foran meg. For hun gleder seg sånn til denne dagen! Hun har løpt en gang før. Det er kanskje derfor. Hun vet hva hun går til 🙂

Jeg gruer meg bare! For dette blir tungt, tungt, tungt. Det eneste jeg gleder meg til akkurat nå er hvis jeg kommer meg over målstreken og slipper å bryte løpet.  Vi får se hvordan det går. Men snart er vi i mål 🙂

Marthe 🙂

Jeg er skikkelig stressa for tida. Nå er det bare dager igjen før vi skal til pers. Jeg trener og løper og håper at dette holder til mål.  Lene er i storslag. Hun er flink og har et misunnelsesverdig pågangsmot. Hun er rask og sprek og gleder seg til å løpe halvmaraton i Oslo.

Jeg er litt for lat, men seig og sta som et esel. Jeg gleder meg ikke til å løpe, men dette skal jeg klare å fullføre. Hvordan vet jeg ikke helt enda.

Her kan dere se hvor vi skal løpe (løypeprofil): http://www.oslomaraton.no/deltager/forslag_nyeloyper2011/halvmaraton/

Akkurat i dette øyeblikk er det 23 dager og 10 timer til det braker løs i Oslo.  Jeg håper at jeg i løpet av disse dagene får masse energi og entusiasme. Når startskuddet går skal også jeg tenke at dette blir gøy. Dette går bra! Lykkes jeg med dette vågale prosjektet mitt, kan det hende vi melder oss på et nytt løp. Tida får vise. Inntil da får jeg bare trene og trene og trene og….

Marthe 🙂

Det er juli. Ute skinner sola. Jeg burde vært fra meg av begeistring. Men jeg er tynget. Jeg sliter med å få løpt lange turer. Jeg sliter med det å komme meg ut å løpe i det hele tatt. Dagene fly avgårde. Snart er det september.  25.september står jeg på startstreken og skal løpe halvmaraton for første gang i livet. Jeg blir nesten litt redd når jeg tenker på det.

I dag mannet jeg meg opp og løp 6,4 km.  Hvis jeg skal fly avgårde som en gazelle i Oslo 25. september må jeg ut å løpe. I dag startet alvoret. Veien videre er jeg spent på. Jeg tar sats og gir «gass» 🙂

Marthe 🙂

Jeg er superfornøyd med meg selv. Jeg har løpt over 10 km. I dag klarte jeg for første gang i historien å løpe 13 km. Det var tungt og jeg var flere ganger underveis usikker på om jeg kom til å fullføre. Men det gikk! Akkurat nå er jeg bare glad. Dette må feires 🙂

Bymarka er super å løpe i. Det er tungt å komme seg avgårde. Men når jeg først har fullført ei treningsøkt kjenner jeg hvor godt det er. De som sier det er lett å løpe lyver. Det er et slit uten like. Men nå ser jeg at det å trene gir resultater. Det er bare moro. Endelig begynner jeg å se litt lysere på det at jeg skal løpe halvmaraton i Oslo 25. september 2011.

Ha en fin dag!

Marthe 🙂

Tida flyr avgårde. Vi trener og trener. Det går sakte, sakte fremover. 9. juni skal jeg løpe Trondheimsløpet sammen med Lene. Det blir tungt. Det vet jeg allerede nå. Men det skal bli fint å få løpt litt lenger enn det jeg gjør på treningsøktene mine i dag.

At jeg skal orke å løpe halvmaraton i Oslo 25. september virker veldig fjernt akkurat nå. Men jeg gir ikke opp. Jeg skal trene masse, og løpe ute.  Jeg merker at formen blir bedre, men etter å ha vært svært innaktiv og lat i mange år tar det tid å komme i form.

Jeg fant løypeprofilen til Oslo Maraton  2011 på nettet :  http://www.oslomaraton.no/wp-content/uploads/2011/02/Halvmaraton-2011.pdf Tenk om jeg greier å gjennomføre dette nokså vågale prosjektet mitt! Da kommer jeg til å være veldig fornøyd med meg selv 🙂

Mens jeg løper skal jeg tenke på dette : http://www.oslomaraton.no/pdf/Beskrivelseavloypen2011.pdf Da kommer løpeturen til å bli en sann fornøyelse.

Ha ei riktig god helg, folkens!  Kos dere med eller uten joggesko.

Marthe 🙂

Våren har kommet til Trøndelag. I påska viste værgudene seg fra sin beste side noen dager. Det ble varmt. Et par dager hadde vi høyeste temperatur i landet 🙂 Jeg har løpt ute. Men det går sakte fremover må jeg si 🙁

Til helga skal jeg feire min gode, flotte, snille bloggvenninne, Lene! Hun har invitert til jentefest. Jeg har så lyst til å løpe sammen med henne. Men fordi jeg er i så utrolig dårlig form tør jeg ikke. Hun kommer til å løpe fra meg, og det er helt i orden. Men det er så flaut når jeg løper så mye kortere enn henne. Før Lene løpegazelle er ferdig med oppvarminga, er jeg ferdig med turen.

Jeg må bare løpe og løpe og løpe og løpe. Så skal jeg spørre om vi kan ta en løpetur sammen, hvis jeg tør da 🙂

Marthe 🙂

I dag har jeg endelig fått trent igjen. Hurra!!! Det er flere uker siden jeg ble slått ut av influensa. Og jeg har nesten ikke orket å gå ut av huset. Trening har vært helt utelukket. Men i dag har jeg løpt ute. Det er over 15 år siden sist.

Det merkes på kroppen at jeg har vært syk. For det gikk sakte. Jeg synes fortsatt det er kjedelig å løpe. Men i forhold til å løpe på tredemølle, er det gøy.  Jeg gleder meg til å komme i gang igjen. Ukene flyr, og plutselig er september der 🙂

Ha ei riktig god påske alle sammen, med eller uten joggesko.

Marthe 🙂

 Lene løper.  Jeg tror hun elsker å løpe. Og hun synes det er lett.  Jeg er grønn av misunelse. For jeg sliter. Både med motivasjonen og lysten. Jeg har gått på en smell. Ikke bokstavlig talt. De siste 14 dagene har influensa, feber, øyekatarr og  «you name it» herjet kroppen. 

Våren har også kommet til Trøndelag. Den har jeg kost meg med gjennom de skitne stuevinduene våre.  Jeg drømmer om å komme meg ut av huset for å trene, men det ser ut som om det tar tid. Før jeg ble syk møtte jeg Mariann. Hun er treningsinstruktør på 3T, treningssenteret jeg går på. Hun har troen på meg! Greier du å løpe 10 km , Marthe, fullfører du Oslo Maraton! Jeg liker Mariann. Og som jeg har nevnt tidligere, når Mariann sier noe, da blir det sånn!

Så nå venter jeg bare på å bli frisk. Så er jeg i gang igjen 🙂  Og Lene da skal du ikke føle deg for trygg 🙂 ….

Marthe 🙂