Jeg har fått meg en ny venn

Lene er så flink til å gå turer,både til fots og på ski. I tillegg til at hun løper. Jeg er dessverre ikke der. Men for å orke å henge med den spreke venninna mi på løpeturer, bestemte jeg meg for å bruke 3T (treningssenteret jeg er medlem hos). Ikke bare være støttemedlem:)
I starten av januar syntes jeg bare det var tungt å dra dit. Men nå har jeg fått en ny venn der – spinningsykkelen! 3 ganger i uka møtes vi, og vi liker hverandre bare bedre og bedre.

Jeg har lest at spinning er en form for trening som gir flotte ben, høy forbrenning og god kondisjon. Når våren kommer ser jeg for meg meg selv som en løpegaselle med flotte ben og super form.

– Det er heldigvis ei stund til våren er her:)

Marthe

 

Sykkelskofobi

Jeg har blitt kjent med en hittil ukjent lidelse kalt sykkeskofobi. Det er en lidelse som inntreffer når man verdensvant har spasert inn i spinningsalen med splitter nye sykkelsko, for så bli sittende mens timen er ferdig. Mens de andre tøyer ut og takker for timen sitter du der, fordi du ikke kommer deg løs fra sykkelen. Ikke så verdensvant da nei! Klipsen under skoen min hadde kilt seg fast og intruktøren som var ganske svett fra før måtte bruke sine siste krefter på å få skoen laus med bruk av skruhjern og rå muskelkraft.

Men i går  trosset jeg fobien og var jeg tilbake i spinningsalen. Ikke fullt så verdensvant da jeg kom inn men veldig kry da jeg kom ut, jeg satt ikke fast!  Marthe også synes pulsspinn er artig g det er jeg veldig enig i. 🙂  Jeg synes ikke det er spesielt artig å sykle ellers, men følelsen i en spinningsal, med dempet belysning, fengende musikk på høyt volum og energien av 20-30 andre pustende og pesende syklere er helt topp. Oppvarming og så fire drag av fire minutt. Timen er ferdig før jeg vet ordet av det, og jeg blir skikkelig sliten og svett. Full valuta for timen med andre ord.

God helg 😉