Snowjogg!

I dag pøvde jeg for første gang å løpe på vinterføre. Med stillongs under løpetights, fleece under løpejakken, buff, strikkavotter og lue.

 

 

 

 

Jeg måtte ut å prøve mine tidligere omtalte gamle Nike med insatte pigger.

Fungerte flott på vinterføre.

Perfekte løpeforhold.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var helt fantastisk! Måneskinn, minus 5 grader og perfekte løpeforhold. Det er noe spesielt med fysisk aktivitet ute en vinterkveld. Det er mange barndomsminner fra kvelder ute i fysisk aktivitet, aking, skigåing, basing i sneen med ladda på seg som gjør det så godt i kropp og sjel og være ute når det e kaldt.

Jeg spang ikke så langt, sprang 5 km og klarte å holde 9 km i timen. Snøen gjør det vanskeligere å løpe fort. Dette er et mye bedre alternativ enn å kike i veggen på et treningssenter med ei gummimatte under joggeskoen.

Jeg er gira nå og gleder meg til neste tur. Mitt mål for vinteren er å trene minst mulig inne på et treningssenter og mest mulig ute.

  Lene meg vinter-joggesko

Annonser

Fine fine november!

Siste dagen i November er her. Vi har ikke hatt ett eneste blogginnlegg i November. Seriøse trimbloggere må jo blogge- nytter ikke å skryte på seg en blogg hvis man ikke skriver noe der.  Jeg synes vanligvis at november er en trasig måned. I november er det mørkt, vått og trist. November er en måned hvor jeg føler at jeg er tappet for energi og det kjennes som om jeg ikke får åpnet øynene ordentlig. November 2011 har ikke vært sånn.

November har vært en fantastisk måned. Det har vært mildt og fint. Jeg har gått turer i lunsjene med en god kollega, jeg har løpt alene på mørke kvelder, jeg har løpt før middag sammen med min kjære mann, jeg har svømt sammen med ungene mine og jeg har gått turer både alene og sammen med venninner. Ifølge sports-tracker som jeg har installert på mobilen min, har jeg 25 treningsøkter i November.

Det er godt å kjenne at der det før var høstdepresjon og mørke, er det nå overskudd og glede. (halleluja.)

Tordivelen løper i skumringen

 

 

 

 

 

 

 

 

På lørdag kom første vinterdagen. Jeg har fått vinteredekk på joggeskoene mine. Dette kan man få gjort på sportbutikk til ca 300, men jeg fikk gjort det på lokal dekkbutikk http://www.hns-dekkservice.no/  Like bra resultat til en mye mindre pris!

I got pigs in my shoes..

 

 

 

 

 

 

 

 

En annen ting jeg har gjort i November er at jeg har byttet ut:

Dypt savnet

 

 

 

 

 

Med:

Ikke akkurat like godt, men samme farge...

 

 

 

 

 

Som igjen har ført til en lettere kropp. Jeg ser derfor lyst på vinteren og tror at vårens, sommerens og høstens løpeturer skal bli lettere med litt mindre å bære på.

I morgen er det 1. desember og en travel men koselig måned. Mitt mål for desember er å ikke glemme at trening fører til like mye kos og velvær som sofasliting, pepperkakespising og gløggdrikking. Jeg ønsker litt av begge deler i desember.

Ønsker dere en flott, aktiv og trivelig adventsmåned.

 Hilsen Lene 🙂

 

 

Annonser

litt post-halvmaraton-depresjon…

Vi klarte det! Det er nå tre uker siden og vi har endelig «landa» og klarer å prate med folk om andre temaer enn løping.. 🙂 Det var veldig deilig å nå målet vi hadde satt oss. Utrolig artig- og helt speielt å kjenne på energien fra 8000 andre halvmaratonløpere. Tynne, tykke, veltrente, utrente, unge, halvgamle og noen veldig gamle. Det er så artig å være en del av en flokk med så mange sprekinger.

 

 

 

 

 

 

 

Denne medaljen var verd strevet. For strev var det virkelig. Det er utrolig tungt å løpe 21 km. Selv om vi hadde trena masse så var det veldig tungt. Neste år skal vi trene mer på å løpe langt. For vi skal være med neste år- det har vi allerede bestemt.

 

 

 

 

 

 

 

På dette bildet er vi bra «sigen» i knærne, men det vises heldigvis ikke på bildet..

Det rare med å nå et mål er at det er så tomt etterpå. Hva nå liksom? Ett år er veldig lenge. Nå står vinteren for døren og vi må finne noe for å holde motivasjonen oppe. Jeg har selv vært på et par korte løpeturer, men motivasjonen til å løpe 10-15 km mangler. Jeg må finne den igjen. I min motivasjonsleting fant jeg denne flotte bloggen.

http://www.lettbent.com

Her er det bare å suge til seg løpeglede og motivasjon. 🙂

Ønsker dere en sprek uke. Husk man angrer sjelden på at man tok seg en trimtur. Og oktober kan være en fin måned bare man har godt med klær, refleksvest og sko som tåler gjørme.

🙂 Lene

 

Annonser

Snart er vi i mål!

Jeg er skitnervøs og kjempestressa. Lene bare gleder seg! Om tre dager står vi på startstreken og skal løpe halvmaraton i Oslo. Det er helt uvirkelig. Alt det vi har jobba og slitt for siden nyttår skal endelig avsluttes. Det helt for meg uvirkelige prosjektet er snart over. Enn at jeg sa ja til dette. Det forstår jeg ennå ikke.

Men om tre dager står jeg på startstreken med startnummer 44957 på brystet. Da skal jeg beine avgårde sammen med mange tusen andre. Lene starter litt før meg. Jeg må bare løpe som en gal og prøve å nå henne igjen. Da har jeg «hare», fartsholder og ikke minst en kjempemotivator foran meg. For hun gleder seg sånn til denne dagen! Hun har løpt en gang før. Det er kanskje derfor. Hun vet hva hun går til 🙂

Jeg gruer meg bare! For dette blir tungt, tungt, tungt. Det eneste jeg gleder meg til akkurat nå er hvis jeg kommer meg over målstreken og slipper å bryte løpet.  Vi får se hvordan det går. Men snart er vi i mål 🙂

Marthe 🙂

Stor magi i liten lapp med sikkerhetsnåler i..

Om 9 dager er vi i løypa. Om ni dager er vi ferdige med det vi har trena til lenge. Gleder meg veldig. Det er helt magisk  stå på startlinja med startnummer festa på t-skjorta med sikkerhetsnåler og kjenne energien fra ca 14 000 andre som skal ut å løpe. Gleder meg veldig til akkurat det, men er litt nervøs for at alt skal gå bra. Ønsker at alt går bra med både meg og Marthe .

Liten lapp som gjør stor forskjell.

På onsdag var jeg med på Tillerløpet, et mosjonsløp på 6 km. Det var ca 190 stk som løp. Det var øsende regnvær, men jeg hadde med meg to gode venninner og det var en glede å løpe. Jeg sprang på 34 min. Det skjer noe med meg når jeg får et startnr på brystet, en deilig følelse av ekstra energi og av å være med på noe positivt. Positivt både for meg selv og andre. Det var loddtrekning på startnr og jeg vant ikke hurtigrutetur (like greit når jeg tenker meg om), men ansiktserie fra apotek1. 🙂

Fin premie

I avisen i dag står det at man siste uken før et halvmaraton/maraton skal fokusere på avslapping og spise god mat. Det skal da bli det minste problem. Akkurat nå sitter jeg godt plantet i sofaen med kaffe og kanelbolle, og føler at jeg er godt i gang me forberedelsene..

Viktig med de riktige forberedelsene..

 Før vi begynner på siste uka med sofaslækking skal vi ta en kortere tur på lørdag og en lang tur på søndag. Og før klokken 16 neste søndag har vi denne rundt halsen!

Denne får vi rundt halsen når vi krysser mållinjen!

Dette skal vi klare!!! 🙂 Lene

Tre uker igjen..og vi er i rute

Vi er i rute. Vi løper og løper.

Vi løper i marka: 

Martha i fartha

Og vi løper på asfalt:

Urban asfaltjungeltunnel

Vi løper kort- vi løper langt- vi løper sakte og vi løper litt raskere! Og vi er i kjempeform! Ikke sånn Marit Bjørgen-form men i god form til å være oss. Vi kjenner gleden ved å løpe og det er jo det aller viktigste!

 

Nå er det bare tre uker igjen og vi må få ting klart. Og som Rachel Nordtømme liker også vi å løpe i truse. Riktignok under en løpetights i str melkeku med innstrammende og oppløftende effekt. Riktig truse er viktig. På sportsbutikken får man kjøpt truser som egner seg for løping og mannen på butikken tipset oss om at det var lurt å smøre(!!!) oss inn med vaselin. Nais..

Viktig utstyr...under hold-inn-tightsen

Litt merkelig..- men også viktig

Nå er det ca 13000 påmeldte og vi gleder oss veldig til å være en del av disse 13000 sprekingene!
I morgen skal vi løpe sammen, og vi skal løpe langt. Har planlagt en rute på ca 13 km, Minst!

Gode løpevenninner 🙂

 Ha en god søndag- til dere som er innom og leser bloggen vår ( muligens kun mødrene våre..)
 Lene 🙂

Om kort tid braker det løs

Jeg er skikkelig stressa for tida. Nå er det bare dager igjen før vi skal til pers. Jeg trener og løper og håper at dette holder til mål.  Lene er i storslag. Hun er flink og har et misunnelsesverdig pågangsmot. Hun er rask og sprek og gleder seg til å løpe halvmaraton i Oslo.

Jeg er litt for lat, men seig og sta som et esel. Jeg gleder meg ikke til å løpe, men dette skal jeg klare å fullføre. Hvordan vet jeg ikke helt enda.

Her kan dere se hvor vi skal løpe (løypeprofil): http://www.oslomaraton.no/deltager/forslag_nyeloyper2011/halvmaraton/

Akkurat i dette øyeblikk er det 23 dager og 10 timer til det braker løs i Oslo.  Jeg håper at jeg i løpet av disse dagene får masse energi og entusiasme. Når startskuddet går skal også jeg tenke at dette blir gøy. Dette går bra! Lykkes jeg med dette vågale prosjektet mitt, kan det hende vi melder oss på et nytt løp. Tida får vise. Inntil da får jeg bare trene og trene og trene og….

Marthe 🙂

 

 

 

 

 

Back on track…snart

Det er ikke bare enkelt å finne tilbake til formen etter lange late dager. Å ha ferie fra trening er ikke lurt. Føler meg som en svett atmastisk flodhest i joggesko- når jeg istedet burde føle meg som en løpegaselle. Men det prøver jeg å gjøre noe med nå.

her uten joggesko og pulsklokke..

I går løp jeg ca 6 km og kjente et snev av den gode følelsen igjen. Det er flott å løpe i marka, men  tungt med alle bakkene. Nå kan det bare gå en vei  🙂 og jeg håper det føles bedre neste løpetur.

🙂 Lene

 

Itjnå som kjem tå sæ sjøl….

 Nå er ferien over for min del og innser med vemod at dette er det helt slutt på fra nå.
 Nå er det trening, trening og trening (og muligens et sunnere kosthold) som gjelder!

Pannekaker til frokost.

 

Is til lunsj.

 

 
 

Pai til kveldsmat

 
 Det er 8 uker igjen til vi skal til Oslo. Så nå skal det løpes minst 3-4 ganger hver uke! Gleder meg veldig!
 
🙂 Lene
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Nå starter alvoret…

Det er juli. Ute skinner sola. Jeg burde vært fra meg av begeistring. Men jeg er tynget. Jeg sliter med å få løpt lange turer. Jeg sliter med det å komme meg ut å løpe i det hele tatt. Dagene fly avgårde. Snart er det september.  25.september står jeg på startstreken og skal løpe halvmaraton for første gang i livet. Jeg blir nesten litt redd når jeg tenker på det.

I dag mannet jeg meg opp og løp 6,4 km.  Hvis jeg skal fly avgårde som en gazelle i Oslo 25. september må jeg ut å løpe. I dag startet alvoret. Veien videre er jeg spent på. Jeg tar sats og gir «gass» 🙂

Marthe 🙂