Grønn av misunelse….

Publisert av
Svar

 Lene løper.  Jeg tror hun elsker å løpe. Og hun synes det er lett.  Jeg er grønn av misunelse. For jeg sliter. Både med motivasjonen og lysten. Jeg har gått på en smell. Ikke bokstavlig talt. De siste 14 dagene har influensa, feber, øyekatarr og  «you name it» herjet kroppen. 

Våren har også kommet til Trøndelag. Den har jeg kost meg med gjennom de skitne stuevinduene våre.  Jeg drømmer om å komme meg ut av huset for å trene, men det ser ut som om det tar tid. Før jeg ble syk møtte jeg Mariann. Hun er treningsinstruktør på 3T, treningssenteret jeg går på. Hun har troen på meg! Greier du å løpe 10 km , Marthe, fullfører du Oslo Maraton! Jeg liker Mariann. Og som jeg har nevnt tidligere, når Mariann sier noe, da blir det sånn!

Så nå venter jeg bare på å bli frisk. Så er jeg i gang igjen 🙂  Og Lene da skal du ikke føle deg for trygg 🙂 ….

Marthe 🙂

Gleden med å løpe/»Runners high»

Publisert av
Svar

Jeg er ikke noen atlet, heller ikke noen stor idrettsutøver. Jeg er tvertimot ganske lat og bedagelig. Jeg har aldri gjort det bra i lagidrett eller stått frem som noe talent på utallige idrettsarrangementer på skolen. Konkurranseinstinktet er ganske fraværende når det gjelder idrett.  Men jeg har funnet en idrett som gir meg stor glede; LØPING.

Jeg kjenner en glede med løping fra første skritt. Det er noe som kalles «Runners high». En følelse av lykke eller løpe-rus som kan utløses en halv time inn i løpeturen. Denne følelsen har jeg ofte kjent. En følelse av at kroppen yter maksimalt- og kroppen finner den perfekte rytmen mellom pust og løping. Hvis denne følelsen oppleves mens du i tillegg løper i et flott landskap, kjenner lukt av naturen, kjenner at håret bølger i vinden så er det en fantastisk følelse.

Jeg har aldri kjent denne følelsen ved andre idrettsaktiviteter, men kun ved løping. Det er kanskje derfor jeg liker å løpe veldig godt. Det passer meg vedlig godt å ikke konkurrere med noen andre enn meg selv og min egen klokke.

“I always loved running / it was something you could do by yourself, and under your own power. You could go in any direction, fast or slow as you wanted, fighting the wind if you felt like it, seeking out new sights just on the strength of your feet and the courage of your lungs.”Jesse Owens

Ha en flott uke 🙂 Lene med joggesko

Halvt år igjen!

Publisert av
2

I dag kan vi feire at det er et halvt år til vi skal delta på Oslo Maraton! Kun 25 uker med trening før vi skal vise hva vi er gode for!

Vi er begge godt i gang med treninga men skal fokusere mest på løping fremover. Mitt mål er å løpe tre ganger i uka. Minst en av turene skal være på en time. Klarer vi å jogge ti km på en time så klarer vi også å fullføre halvmaraton med god margin.

 Det er allerede 4000 påmeldte. Lyst å bli med??

God helg alle fra Lene med joggesko! 🙂

Blandt grillkrydder og hermetisk tunfisk

Publisert av
Svar

Motivasjon er som fersvare har jeg hørt. Den bør brukes mens den er fersk. Min motivasjon har siste uken befunnet seg langt fra ferskvaredisken. Jeg fant den i kjøkkenskapet bak grillkrydret og en boks med tunfisk som gikk ut av dato i 2003. Og den var ikke fersk. Men den måtte tas i bruk.  Når sola er høyt på himmelen igjen og våren med snøfrie skogsveier er rett rundt hjørnet, er det veldig vanskelig for å motivere seg til å trene inne i et treningssenter. Jeg vil ut og løpe i marka! Men jeg kom meg  da tilslutt på trening i dag etter over en ukes pause.

Men i lomma hadde jeg noe som gjorde det til en lek. Min nye Ipod shuffle!  Stor magi kommer i små pakninger.

 Jeg løp i dag for første gang på mølla. Og formen er mye bedre enn forventet. Jeg har ikke hatt løpetrening siden i høst, men løp en halv time med gjennomsnittfart på 10 km i time uten problem! En fantastisk følelse. Jeg svever og gleder meg allerede til neste treningsøkt. Og snart er det vår, bare skogsveier og masse gode opplevelser i vente for både Lene og Marthes joggesko.

🙂 Lene

Orker jeg å fullføre Oslo Maraton?

Publisert av
Svar

I dag har jeg vært på 3T. Det er utrolig kjedelig å løpe på tredemølle. Men jeg gjør det fordi Mariann har sagt at jeg skal.  Jeg løper og trener og sliter. Det er så sykt tungt når man er i dårlig form. Og jeg kan dessverre  ikke skylde på andre enn meg selv for at jeg er utrent og halvfeit.  For det er jeg fortsatt! Det skal litt mer til å forandre en hvalross til en sylfide.

Nå er ikke det noe mål i seg selv. Jeg har sagt ja til å løpe sammen med Lene med joggesko på, og det må jeg greie å gjennomføre. Akkurat nå vet jeg bare ikke hvordan jeg skal orke å løpe så langt…. Men Mariann har vel en plan for det også 🙂 Det håper jeg i allefall 🙂

Tre dager i uka trener jeg på 3T, og det eneste jeg liker av det jeg gjør der er pulsspinntimene. Hvorfor meldte vi oss ikke på pulsspinnmaraton? , spør jeg meg selv av og til.

Heldigvis skal jeg møte Mariann til uka.  Hun får nok lurt meg til å tro at jeg orker å fullføre dette prosjektet. Inntil da får jeg bare glede meg over en ny pulsspinntime i morgen, og at det snart er helg.

Marthe 🙂

Sykkelskofobi

Publisert av
Svar

Jeg har blitt kjent med en hittil ukjent lidelse kalt sykkeskofobi. Det er en lidelse som inntreffer når man verdensvant har spasert inn i spinningsalen med splitter nye sykkelsko, for så bli sittende mens timen er ferdig. Mens de andre tøyer ut og takker for timen sitter du der, fordi du ikke kommer deg løs fra sykkelen. Ikke så verdensvant da nei! Klipsen under skoen min hadde kilt seg fast og intruktøren som var ganske svett fra før måtte bruke sine siste krefter på å få skoen laus med bruk av skruhjern og rå muskelkraft.

Men i går  trosset jeg fobien og var jeg tilbake i spinningsalen. Ikke fullt så verdensvant da jeg kom inn men veldig kry da jeg kom ut, jeg satt ikke fast!  Marthe også synes pulsspinn er artig g det er jeg veldig enig i. 🙂  Jeg synes ikke det er spesielt artig å sykle ellers, men følelsen i en spinningsal, med dempet belysning, fengende musikk på høyt volum og energien av 20-30 andre pustende og pesende syklere er helt topp. Oppvarming og så fire drag av fire minutt. Timen er ferdig før jeg vet ordet av det, og jeg blir skikkelig sliten og svett. Full valuta for timen med andre ord.

God helg 😉

Opp mot makspuls!

Publisert av
1

Opp mot makspuls runger det i spinningsalen. Jeg skjønner ikke bæra 🙂 Det er tydelig at det er mye som skal læres når man er fersking på treningssenter.  Under pulsspinntimen skal pulsen opp mot maks. Men hva betyr det?  Jeg aner jo ikke hva makspulsen min er. Hvordan finner jeg ut det?

Jeg spør sidemannen min og får til svar: Sjekk pulsklokka vel…. Men som fersking har jeg selvsagt ikke det. Og hva skal jeg med pulsklokke når jeg ikke aner hva makspulsen min er? Jeg tråkker i vei og pulsen er høy,  og undrer meg over om jeg er opp mot makspuls. Jeg blir i allefall sliten…

Jeg vurderer å ønske meg pulsklokke.

Marthe 🙂

Tilbake til hverdagen!

Publisert av
Svar

Etter en ukes kjempefin vinterferie i Lofoten, med alt dette medførte som blandt annet frokost og lunch på hurtigruta, mammas gulrotmuffins, farmors hjortetakk, tante Leiknys nydelige blåbærdrøm, rødvin på Niolina cafè og ikke minst Prestensbryggas vafler:

 var det på høy tid å få på seg joggeskoene!

Har hatt en økt på sykkel og en økt på elipsemaskinen i ettermiddag. På onsdag blir det Zumba og lørdag blir det pulsspinn.

 Godt å være igang igjen og kun ca 200 dager til vil skal til Oslo! 🙂

😉 Lene

Jeg trener fortsatt!

Publisert av
Svar

Man blir fort vanedyr når man begynner å trene. Denne uka har det bare blitt kluss med treningsplanene mine. Men det fine er at planer kan endres. Med syke unger hjemme har jeg ikke kommet meg til treningssenteret jeg går på. Det føltes nesten som et nederlag å miste ukas pulsspinntime.  

Tredemølle i kjelleren er kjekt å ha når man ikke kommer seg ut. Nå slipper den å stå i kjelleren og bare støve ned. Nå får den faktisk kjørt seg. Eller forresten, det er jeg som får kjørt meg. På den.

En av ungene kaller tredemølla for trenemølla. Det er et navn  jeg synes  klinger bra på den enorme kollossen. Og akkurat denne uka er jeg svært fornøyd med at vi har vår egen «trenemølle». Jeg holder koken- og trener fortsatt!

Marthe 🙂

Skilykke!

Publisert av
Svar

Selv om jeg ikke har skrevet siden søndag betyr det ikke at jeg ligger på latsiden. Jeg har vært vært på ski hver dag siden lørdag! Så mye har jeg ikke gått på ski sammenhengende etter at vi hadde skikort på barneskolen og gikk ved hver ledig anledning, rundt og rundt huset i Olsnesveien.

Nå skal jeg ikke skryte på meg noe stort skitalent. Jeg går ikke fort, og blir forbigått av de aller fleste i skiløypa. Men jeg går fort nok til at jeg blir svett og varm. Det er god trening selv om jeg ikke er noen Northug, og jeg kjenner det godt i både armer og bein når jeg kommer hjem.

Å gå på ski på kvelden, med stjerneklar himmel og måneskinn er ren lykke og balsam for sjelen og et slitent hode. 

Prøv det du også 🙂