Siste dagen i November er her. Vi har ikke hatt ett eneste blogginnlegg i November. Seriøse trimbloggere må jo blogge- nytter ikke å skryte på seg en blogg hvis man ikke skriver noe der.  Jeg synes vanligvis at november er en trasig måned. I november er det mørkt, vått og trist. November er en måned hvor jeg føler at jeg er tappet for energi og det kjennes som om jeg ikke får åpnet øynene ordentlig. November 2011 har ikke vært sånn.

November har vært en fantastisk måned. Det har vært mildt og fint. Jeg har gått turer i lunsjene med en god kollega, jeg har løpt alene på mørke kvelder, jeg har løpt før middag sammen med min kjære mann, jeg har svømt sammen med ungene mine og jeg har gått turer både alene og sammen med venninner. Ifølge sports-tracker som jeg har installert på mobilen min, har jeg 25 treningsøkter i November.

Det er godt å kjenne at der det før var høstdepresjon og mørke, er det nå overskudd og glede. (halleluja.)

Tordivelen løper i skumringen

På lørdag kom første vinterdagen. Jeg har fått vinteredekk på joggeskoene mine. Dette kan man få gjort på sportbutikk til ca 300, men jeg fikk gjort det på lokal dekkbutikk http://www.hns-dekkservice.no/  Like bra resultat til en mye mindre pris!

I got pigs in my shoes..

En annen ting jeg har gjort i November er at jeg har byttet ut:

Dypt savnet

Med:

Ikke akkurat like godt, men samme farge...

Som igjen har ført til en lettere kropp. Jeg ser derfor lyst på vinteren og tror at vårens, sommerens og høstens løpeturer skal bli lettere med litt mindre å bære på.

I morgen er det 1. desember og en travel men koselig måned. Mitt mål for desember er å ikke glemme at trening fører til like mye kos og velvær som sofasliting, pepperkakespising og gløggdrikking. Jeg ønsker litt av begge deler i desember.

Ønsker dere en flott, aktiv og trivelig adventsmåned.

 Hilsen Lene 🙂

Vi klarte det! Det er nå tre uker siden og vi har endelig «landa» og klarer å prate med folk om andre temaer enn løping.. 🙂 Det var veldig deilig å nå målet vi hadde satt oss. Utrolig artig- og helt speielt å kjenne på energien fra 8000 andre halvmaratonløpere. Tynne, tykke, veltrente, utrente, unge, halvgamle og noen veldig gamle. Det er så artig å være en del av en flokk med så mange sprekinger.

Denne medaljen var verd strevet. For strev var det virkelig. Det er utrolig tungt å løpe 21 km. Selv om vi hadde trena masse så var det veldig tungt. Neste år skal vi trene mer på å løpe langt. For vi skal være med neste år- det har vi allerede bestemt.

På dette bildet er vi bra «sigen» i knærne, men det vises heldigvis ikke på bildet..

Det rare med å nå et mål er at det er så tomt etterpå. Hva nå liksom? Ett år er veldig lenge. Nå står vinteren for døren og vi må finne noe for å holde motivasjonen oppe. Jeg har selv vært på et par korte løpeturer, men motivasjonen til å løpe 10-15 km mangler. Jeg må finne den igjen. I min motivasjonsleting fant jeg denne flotte bloggen.

http://www.lettbent.com

Her er det bare å suge til seg løpeglede og motivasjon. 🙂

Ønsker dere en sprek uke. Husk man angrer sjelden på at man tok seg en trimtur. Og oktober kan være en fin måned bare man har godt med klær, refleksvest og sko som tåler gjørme.

🙂 Lene

Vi løper i marka: 

Martha i fartha

Og vi løper på asfalt:

Urban asfaltjungeltunnel

Nå er det bare tre uker igjen og vi må få ting klart. Og som Rachel Nordtømme liker også vi å løpe i truse. Riktignok under en løpetights i str melkeku med innstrammende og oppløftende effekt. Riktig truse er viktig. På sportsbutikken får man kjøpt truser som egner seg for løping og mannen på butikken tipset oss om at det var lurt å smøre(!!!) oss inn med vaselin. Nais..

Viktig utstyr...under hold-inn-tightsen

Litt merkelig..- men også viktig

Gode løpevenninner 🙂

Det er ikke bare enkelt å finne tilbake til formen etter lange late dager. Å ha ferie fra trening er ikke lurt. Føler meg som en svett atmastisk flodhest i joggesko- når jeg istedet burde føle meg som en løpegaselle. Men det prøver jeg å gjøre noe med nå.

her uten joggesko og pulsklokke..

I går løp jeg ca 6 km og kjente et snev av den gode følelsen igjen. Det er flott å løpe i marka, men  tungt med alle bakkene. Nå kan det bare gå en vei  🙂 og jeg håper det føles bedre neste løpetur.

🙂 Lene

Å løpe i marka i junikvelden med sola i ryggen, kjenne lukta av blomstereng og blåbærlyng, løpe opp tunge bakker og kjenne pulsen stige, løpe bortover skogsveier og føle lyst til å rope av glede over livet og over sommeren!

Å springe i marka og føle seg sprek sammen med ei som springer i samme tempo og rytme som deg. og som pusher deg når pulsklokka nærmer seg hvilepuls.

junikveld

I går sprang jeg samme turen som på søndag. Heldigvis virket GPS på mobilen og turen viser seg å være 10,5 km langt. Jeg sprang på en time og åtte minutter! Prøvde det jeg kunne for å få opp tempoet og resultatet var hele 60 sekunder raskere enn sist… Her må det jobbes for å få opp tempoet.

Langdryg bakke fra Granåsen og opp mot Smistad.

Kor va dæm hen?? Kor va dæm hen??

Åpent landskap

Jeg startet på turen i dag, ganske umotivert. Tung i rumpa og litt vondt både her og der. Men etter et par kilometer bestemte jeg meg på å prøve meg på ruta som blir kalt for Husebymila. For dere som er kjent i området så går løypa fra huseby, granåsen, opp mot smistad, til heimdal og til huseby. Ruta går på alsfaltert bilvei, i utrolig vakkert terreng. Er usikker på hvor langt det er da, gps ikke ville virke på mobilen min. Jeg tror det er ti km, derav navnet Husebymila. Behagelig rute, uten de store opp- og nedoverbakkene. Litt ekkelt med biltrafikk og manglede gang og sykkelsti i enkelte områder.

Kart over turen.

Sykklsti mot Granåsen.

Ikke spesielt trasig å løpe i slike omgivelser. 🙂

Fantastisk utsikt! Trøndelag i sin vakreste sommerkjole.

Jeg løpt ruta på en time og ti minutt! Og  var mildt sagt veldig stolt av meg selv, som fullførte mye mere enn jeg hadde tenkt da jeg startet. Holder jeg denne formen så skal ikke halvmaraton bli noe problem i september. Ps beklager bildekvaliteten, bildene er tatt med mobil (litt upraktisk å løpe med kamera med seg.)

Ha en flott sommeruke! Hilsen Lene

Jeg leste i avisen at i forhold til trening så har menn ofte  indre motivasjon mens kvinner har ytre. Menn trener altså mest for treningens del og for gleden en treningsøkt gir mens kvinner trener for feks å slanke seg, få finere kropp  eller å være trendy.

For å få til trening fast over lang tid så må man være indre motivert.

I følge førsteamanuensis Lemyre ved Norges Idrettshøyskole så trenger du indre motivasjon for å trene fast over lengre tid. Hvis ikke slutter du når målet er oppnådd.

http://www.gympartner.no/index.php?mact=News,cntnt01,print,0&cntnt01articleid=3&cntnt01showtemplate=false&cntnt01returnid=108

Jeg innrømmer gjerne at jeg tidligere har trent først og fremst for å gå ned i vekt. Jeg begynte å trene for 1,5 år siden, etter flere år som støttemedlem på ulike treningssentre. Jeg begynte da kun å trene for treningens sin del. Og for første gang så har jeg opprettholdt treningen og trent to-tre ganger ukentlig i 1,5 år. For mange så er ikke dette mye å skryte av men for meg er det stort. Trening har blitt en vane nå, en vane jeg har tenkt å fortsette med i mange år.

Jeg har installert et program på mobilen som heter Sports Tracker. Et fantastisk program. Du installerer på mobilen, og starter programmet når turen starter. Putter mobilen i lomma og når turen er ferdig kan du se ruta du har løpt/gått/sykla. Se gjennomsnittsfart, antall kalorier og skritt. Ønsker du dt kan du registrere deg på nettet, dele turene dine med andre. Du kan da sammenlingne treningsøktene dine med andre over hele verden. Prøv det- veldig artig og utrolig motiverende.

Her ser dere gårdagens løpetur:

Til alle dere som ergrer dere over venner på Facebook som skryter når de har vært på trening, så synes jeg at det er motiverende å lese om andre som løper, sykler, går i fjellet og forteller om det på FB etterpå.

 🙂 Lene